Hvorfor jobber vi – egentlig?

Barry Schwarz stiller dette viktige spørsmålet i sin TED talk “The way we think about work is broken”.

Hvorfor drar vi oss selv ut av sengen hver morgen for å gå på jobb i stedet for å bare slappe av, lese bøker, treffe venner eller gå på morsomme eventer? Mange vil nok svare at det er for at vi skal tjene til livets opphold, men jeg, som mange andre, tror at det ikke er den viktigste grunnen. Vi går på jobb fordi det gir oss utfordringer, det føles meningsfylt, stimulerende faglig og/eller sosialt – og er vi heldige kan det hende det også oppleves viktig.

Vi hadde muligens ikke gått på jobb dersom vi ikke fikk betalt, men hvorfor er det slik at så mange mennesker på denne kloden har jobber som ikke inneholder de karakteristikaene som får oss til å ønske å stå opp og gå på jobb? Hvorfor er det slik at mange jobber er monotone og meningsløse? Hvorfor har kapitalismen skapt et mylder av utvikling av produkter og tjeneste, hvor ikke-materialistiske faktorer er fjernet? Mennesker som gjør den type arbeid som oppleves meningsløs gjør det for lønnen.

Så spørsmålet er hvorfor? Kort fortalt har dette sammenheng med overbevisningen til Adam Smith, en av hjernene bak den industrielle revolusjonen, om at mennesker av natur er late og ville ikke gjøre noe dersom de ikke fikk betalt for det. Basert på denne feilaktige overbevisningen om menneskets natur, ble fabrikkene etablert og for å få noen til å ville jobbe der ble de betalt. Dette var starten på utviklingen av et system som sammenfalt med Adam Smith sin overbevisning.

Dette er en viktig del av historien bak hvorfor så mange føler de går til meningsløse og lite utfordrende jobber hver dag – og dette er en vesentlig faktor i hvorfor så mange organisasjoner og ledere sliter med å ha motiverte og engasjerte medarbeidere. Vi mennesker trenger å føle oss nyttige, at vi kan lære, vokse og utvikle oss og at det vi gjør oppleves viktig og nyttig – også i en større samfunnssammenheng. Da er det synd at så mange ikke får muligheten til det, spesielt når vi vet hvor mye det påvirker både individers livskvalitet, men også virksomheters resultater.

Det paradoksale var at Adam Smith, den samme som kom opp med den fantastiske oppfinnelsen av masseproduksjon og antakelsen om menneskets late natur, forstod dette. Han sa, «mennesker som jobber ved et samlebånd blir så dumme som det er mulig for et menneske å bli.» Legg merke til «kan bli». Om det var intensjonen eller ei, sier Adam Smith at måten vi designer institusjonene mennesker jobber i, utvikler mennesker til å passe inn i kravene til den institusjonen. Det har den konsekvens at vi fratar mennesker muligheten til å få møtt de grunnleggende behovene vi har, med det resultat at vi ikke kan oppnå den typen tilfredsstillelse gjennom jobbene våre som vi burde.

I følge blant annet den kjente antropologen Clifford Geertz er menneskets natur å være bli et produkt av det samfunnet de lever i. I det ligger det også at vi mennesker er mye mer kreative enn hva vi er klar over, fordi vi designer mennesket gjennom de institusjoner vi lever og jobber i. Barry Schwartz oppmuntrer derfor oss alle til å reflektere over følgende; «hvordan vil du være med å designe menneskets natur i fremtidens?»

Denne tankevekkende TED talken av Barry Schwarz gir oss et viktig perspektiv på det samfunnet vi lever i og hva som er med å forme store og viktige arenaer i livene våre, slik som arbeidsplassene.