Har du stort prestasjonsfokus?

Har du stort prestasjonsfokus?

Er du opptatt av å gjøre ditt beste – prestere godt – hele tiden? Er du leder og forventer gode prestasjoner fra dine ansatte? Er «stålfokuset» på resultater og måloppnåelse?

Vi vil jo alle lykkes – både med store og små mål og utfordringer. Vi vil gjerne se oss selv – og bli oppfattet av andre – som dyktige. Da er det ikke så mye rom for å gjøre feil. Et prestasjonsfokus er viktig – når gode prestasjoner er avgjørende, men visste du at ved å fokusere på å prestere på sitt beste hele tiden faktisk kan stagnere utviklingen din – eller til dine ansatte?

Læringsmodus eller prestasjonsfokus?

Forskning viser at de som klarer å opprettholde læring og utvikling best, skiller bevisst mellom prestasjonsmodus og læringsmodus. I prestasjonsmodus er målet å gjøre vårt beste og gjøre minst mulig feil. For å få til det benytter vi oss av kunnskap og ferdigheter vi allerede har. I læringsmodus derimot, er målet å forbedre og fokuset på å lære noe vi ikke mestrer så godt enda. I læringsmodus har vi større aksept for å gjøre feil – som vi kan lære av.

En av grunnene til at mange ikke får til så store forbedringer er at vi mesteparten av tiden er i prestasjonsfokus. Vi starter gjerne i en jobb med innstilling og vilje til å lære mye – og prestasjonene tar seg fort opp de første månedene, men etter et par år i jobben tenderer vi til å ikke få til store forbedringer. Det er fordi vi opplever at vi har blitt gode nok og vi bruker mindre tid på læring og mer tid på bare å gjøre jobben. Dette leder til at vi på sikt kan ende opp med å gjøre en dårligere jobb – fordi vi blir “sløvere” og slutter å fokusere på forbedringer. Innen mange fagområder går også utviklingen fort og uten et tilstrekkelig læringsmodus henger vi ikke med og holder oss ikke oppdatert.

Er du redd for å gjøre feil?

Selv på arenaer og i situasjoner hvor hovedhensikten er å lære – f.eks. på skolen eller når vi begynner i ny jobb, oppleves ofte miljøet som såpass utrygt og krevende at mange er redde for å gjøre feil. Vi lever i et samfunn hvor det å feile oftest oppfattes negativt. Det gjør at vi blir redde for å bli sett på som mindre verdifulle om vi gjør feil. Dette er noe vi får med oss fra vi er små, fordi lærere, vi som foreldre og andre voksenpersoner, er ivrige på å korrigere når barna gjør feil, fremfor å ta oss tid til å la de reflektere og lære av dem. Eller når vi ønsker “riktige” svar fremfor å oppmuntre til å utforske muligheter. Naturligvis i beste mening – i en travel hverdag.

Mange arbeidsplasser og ledere forventer også topp prestasjoner og feilfrie resultater. Dette har vært trenden over mange år, men stadig mer forskning viser at dette ensidige prestasjonsfokuset leder til at mennesker ikke våger å prøve nye ting hvor de må litt ut av komfortsonen. Vi holder oss derfor til det vi kan – eller som vi i hvert fall føler oss trygge på vi vil klare. Dette gjør at bedrifter sliter med å innovere og forbedre, som på sikt gjør at de blir dårligere.

Jeg kjenner meg godt igjen, både som mor og fra mine mange år i arbeidslivet. Jeg har definitivt bidratt mye til et prestasjonsfokus uten å være bevisst potensielle ulemper ved dette. Derfor setter jeg så stor pris på at jeg i senere tid har begynt å lære mer om disse mulige negative effektene, samt hva som kan bidra til en bedre balanse.

Hvordan få til kontinuerlig læring?

I en tid hvor det snakkes mye om store endringer i arbeidsmarkedet er læring hele livet viktig. Anders Ericsson sin forskning og metoder finner jeg svært nyttig. Han snakker mye om «deliberate practice» – altså bevisst praksis (eks. i boken Peak). Dette innebærer hovedsakelig følgende:

  1. Bevissthet om hvilke ferdigheter eller egenskaper jeg ønsker å utvikle – f.eks. bli bedre på å presentere.
  2. Når jeg er bevisst hva jeg ønsker å bli bedre på, må jeg ut av komfortsonen og gjøre noe jeg ikke mestrer (enda) – og øve med fullt fokus.
  3. Så er tilbakemeldinger viktig. Det vet vi jo alle, men det er ubehagelig å utsette seg for tilbakemeldinger, spesielt i situasjoner vi ikke føler vi er gode i. Vi vil jo gjerne fremstå flinke…. Men, det er når vi øver, får umiddelbar tilbakemelding, øver igjen og får ny tilbakemelding, at vi virkelig kan utvikle oss effektivt. Jeg har absolutt mye å gå på her, men jeg jobber med å utsette meg selv stadig oftere for ubehaget…. Det fine er at opplevelsen er stort sett veldig god. De fleste synes det er bra når jeg tør å prøve og feile, for det gir rom for andre til å føle at de ikke må være perfekte hele tiden. I tillegg lærer jeg masse!
  4. Tren med eller søk tilbakemeldinger fra noen som er bedre enn deg så du kan dra nytte av andres ekspertise. Det er jo virkelig ubehagelig – ingen vil jo «hoppe etter Wirkola»….! Trikset er kanskje å finne noen som er dyktige, men som du føler deg trygg på? Jeg har også med årene lært at mennesker jeg anser som superdyktige – og som jeg dermed tror er trygge på seg selv og full av selvtillit – kan føle seg like «små» og usikre som jeg gjør mange ganger. Vi er alle mennesker…

Det siste punktet fikk meg til tenke på «imposter syndrome» – som bl.a. handler om vår frykt for å bli avslørt som dårligere enn vi ønsker å være. Da fant jeg denne morsomme videoen. Enjoy 🙂

Tør å være «feiltastisk» og ha en læringsrik uke! Ønsker du noen å være “feiltastisk” med for din egen utvikling, eller du ønsker å utvikle en sterkere læringskultur der du jobber, ta kontakt.

Kilde: Artikkelen er inspirert av Eduardu Briceño sin TED Talk “How to get better at things you care about“.